3. mars 2015

(Liv Evju) Lektor på Nansenskolen, Inge Eidsvåg besøkte Pensjonistuniversitetet i Drammen mandag 2. mars.  Tittelen på foredraget: «Grå hår er en fager krone» hadde han lånt fra Salomo, ingen mindre. Eidsvåg tok utgangspunkt i sin egen overraskelse over plutselig å høre til «de gamle», siden han fylte 67 forrige høst. «De gamle» var jo alltid noen andre, nå var de ikke det.

 Speilet fortalte om hår som forsvant fra hodet og i stedet begynte å tyte ut gjennom nesebor og ører. Men speilet viser bare det siste av alle de ansiktene man har hatt opp gjennom livet. Eidsvåg siterte diktere som Tomas Tranströmer, Jan Magnus Bruheim og Olav H. Hauge, som alle har skrevet om livets gang og aldringens hemmeligheter.

            Å eldes med verdighet høres veldig pretensiøst ut, men det er viktig å sørge for at man ikke blir en sur og gretten person som bare mener at alt var bedre før. Aldringen har flere fasetter: den fysiologiske, den psykologiske, den sosiale, og den opplevde – som alltid er annerledes. Samfunnet har problemer med å takle at folk blir gamle, det viser seg bl.a. i omtalen av denne befolkningsgruppen. Hva slags ord skal man bruke? Før var man eldre, så ble man gammel. Nå er ordet gammel et fy-ord, ordet eldre er heller ikke bra. Det har vært forsøkt med en del begreper lånt fra USA, men det ordet som har slått gjennom, er ordet senior. Det kan man liksom bruke, fordi det ikke høres diskriminerende. Men ordet kommer fra latin senex, som betyr olding. Et senat består av de eldste – altså et eldreråd.

            Jakten på ungdom og ungdomskilden har tradisjoner tusenvis av år tilbake i alle kulturer. Eidsvig fortalte om helten Gilgamesh, fra en bok som er nesten 5000 år gammel, at han gjorde hva han kunne for å få evig ungdom. En reklametekst for et middel mot rynker fra det gamle Egypt, for vel 3000 år siden, kunne nesten vært skrevet i dag. Og denne opptattheten av ungdom fører bl.a. til at vi gamle ikke regnes med i samfunnslivet. Stortingets sammensetning er ikke representativ for aldersgruppene i befolkningen. Vi er en ubrukt ressurs, som særlig skolen burde utnytte.

            Til slutt spurte Eidsvåg om visdom kommer med alderen. Visdom, sa han, er en kombinasjon av kunnskap, dømmekraft og empati. Intelligens, derimot, har ingenting med visdom å gjøre. Dersom visdom skal komme med alderen, må vi selv gjøre en innsats for å tolke og bruke de erfaringer vi høster gjennom livet.

 

287 tilhørere applauderte lenge og vel etter at Eidsvåg avsluttet sitt foredrag, og Helge Solberg takket foredragsholderen. Tilbakemeldingene ved utgangen gikk ut på at «dette var påfyll» og «vi er blitt mange år yngre i løpet av denne timen».