1. september 2014

(Helge Solberg) Over 200 tilhørere opplevde en ny spennende formiddag i Norkirken
Hilde Henriksen Waage, drammenser og professor i historie ved UiO hadde tatt utfordringen og skulle besvare spørsmålet «Hvorfor gikk det så galt i Syria.». Hun har midtøsten som spesiale, og tok oss altså med på en spennende reise som litt etter litt gav oss innblikk i en del av verden med rike kulturtradisjoner, men som samtidig er et sammensatt etniskt lappeteppe, og som ikke kan forstås uten at en kjenner til den historien som ledet  til opprøret som ble starten på krigen i Syria.

 

Innenfor det som i dag er staten Syria er det 11% alawitter (muslimersom hverken er sunnier eller sjiaer og som tradisjonelt var de fattigste blant de fattige), 70% er sunni-muslimske (blant dem den rike overklassen), mens 15% er kristne. Hun hevdet at skal man forstå det opprøret som startet i 2011, må man gå tilbake til  det som skjedde som et resultat av 1. verdenskrig, og oppløsningen av det Osmanske riket som hadde eksistert i 600 år. Euopeiske nasjoner, spesielt Storbittannia og Frankrike, trådte inn og delte områdene seg mellom, og konstruerte stater på kryss og tvers av etniske og religiøse skiller. Frankrike fikk Syria som mandatområde, men viste ingen vilje til å uvikle landet og skaffe det muligheter til å danne institusjoner som kunne føre til utviklingen av en stat. Militærguvernøren var enehersker.
Knagg nr. 2 til forståelse av dagens kaos, var opprettelsen av militærakademiet i Damaskus.  Den rike overklassen som var sunnimuslimsk,  følte ikke behov for å sende sine sønner dit,  i stedet ble akademiet en vei for de fattige til utdanning og etter hvert velstand.  Da Frankrike i 1946 bare gav opp mandatområdet, lå veien til makt åpen. Kupp etter kupp ble resultatet, ikke mindre enn 21 på 20 år. Kaos var resultatet, og dermed trådte pan-arabiske Baht-partiet fram som ledende politisk makt.(den 3. knaggen)
Baht partiet bestod bl.a. av alawitter som hadde fått sin opplæring i militærakademiet, og som nå så sin sjanse til makt. Sunnimuslimene ble fratatt all eiendom og hele sin maktbase. Et glimrende grunnlag for ønske om hevn. Hafed al Assad kom til makten ved kuppet og vant siden alle valg fram til sin død i 2000 med 99% – 99.9% av stemmene.  Dette som følge av en enorm persondyrking og et  svært undertrykkende statsapparat. All opposisjon ble knust.
Det 4. knaggen til forståelse av hva som gikk galt, er den kalde krigen og hvor stormaktspillet førte til at Syria vendte seg til det daværende Sovjetunionen som mer enn gjerne forsynte regimet med alle de våpen de bare ønsket. Selv om Syria aldri ble en lydig vasall, forklarer det allikevel hvorfor Russland i dag så helhjertet støtter det sittende regimet.
I 2011 kom  den såkalte arabiske våren også til Syria, og mange håpet på en utvikling mot ei bedre framtid. Håpet ble knust da den lille gruppa ungdom som begynte å gi uttrykk for drømmene sine,  brutalt ble myrdet av regimet. Opprøret spredte seg, og resultatet ble en blodig og ødeleggende innbyrdeskrig hvor ingen lenger vet hvem som er venn og hvem som er fiende. I august 2014 var de offisielle tallene for drepte190.000, 3 milllioner har flyktet ut av landet, 6,5 millioner er internt fordrevet og 9 millioner trenger hjelp.(De reelle tallene er sannsynligvis mye høyere.)
Ingen ser lenger hvordan det overhode skal bli mulig å skape noe som ligner en fred, og Hilde Henriksen Waage var svært pesimistisk da hun oppsummerte, og sa at det hun tidligere skulle ha forsverget, kanhende er den eneste veien og at det beste blant mange onder kan bli at han som nektet å bøye seg og som tviholdt på makten – allikevel blir sittende.


Stor begeistring og takk til Hilde Henriksen Waage for en grundig og gjennomtenkt vandring i et landskap som er forvirrende, men som hun på en utmerket måte lot oss forstå en liten flik av.